Svake økonomiske impulser fra utlandet veier mer enn enn en alt sterkere norsk økonomi. Derfor valgte Norges Bank å holde den norske styringsrenten uendret på linje med mange andre land. Men frykten for en særnorsk boligboble gir sentralbanksjefen hodepine, skriver Nordensnyheter.no
 |
Norges Banks rentebane(Kilde:Norges-Bank.no) |
Veksten i boligpriser de to siste tiårene har vært svært sterk sammenliknet med land hvor boligbobler har bristet. Bankene har hatt sterke insentiver til å låne ut til bolig. Selv under bankkrisen rundt 1990 tapte norske banker lite på boliglån, sa sentralbanksjef Svein Gjedrem i et foredrag om boligfinansieringen 27. januar.
Sikre eller usikre boliglån
For den enkelte bank fortoner boliglån seg som sikre. Men svingninger i boligmarkedet, som går hånd i hånd med skiftende spareatferd, er likevel en kilde til konjunktursvingninger og store tap når bankene må avskrive lån til bedrifter som selger varer og tjenester til husholdninger. Det gjør bankene mer utsatte for forstyrrelser i markedene for finansiering. De lave risikovektene på boliglån fører dermed også til høyere likviditetsrisiko i banksystemet vårt. Høy skattesubsidiering av eie av bolig og mye lån til flytende rente bidrar til at aktivitet og priser i det norske boligmarkedet svinger mye, sa Gjedrem videre.
Uavbrutt boligvekst
-Vi har vært gjennom den lengste perioden med uavbrutt vekst i boligpriser. Reelt sett er boligprisene i Norge tredoblet siden bunnen i 1992. Boligprisene falt i 2007 og 2008, men har tatt seg opp igjen og nominelt kommet over toppnivået fra sommeren 2007. Norske husholdninger har høy gjeld sammenlignet med husholdninger i andre land. Boliglån med høy belåningsgrad, dvs. over 80 prosent av boligens verdi, har også økt i omfang. Historisk sett har perioder med sterk vekst i boligpriser vært etterfulgt av perioder med fall. Boligprisene kan falle mye og det i løpet av noen få år.
Bedre fundament
-Vi må vel kunne si at den norske boligfinansieringen er lite utviklet og fortsatt umoden. Vi har stort innslag av lån med flytende rente. Tilbudet av fastrentelån er mindre kundevennlig enn for eksempel i Danmark, hvor det er rimeligere å kjøpe seg ut av kontrakter med fast rente, og hvor det er et annenhåndsmarked som kan spre risikoen. Kredittforetak har en liten rolle i boligfinansieringen. Belåningsgraden på boliglån er til dels urovekkende høy. Og sist, men ikke minst, bankene har delvis finansiert sine boliglån med kortsiktige swaplån i utlandet. Det er ikke bærekraftig. Jeg håper vi kan få til et bedre fundament for boligfinansieringen i landet vårt, sa Svein Gjedrem i sitt foredrag.
Foreldet norsk rentebane
Nordensnyheter.no presenterer Norges Banks rentebane som viser kraftig renteoppgang fra tidlig i 2009. Sentralbanken presenterer fortsatt den samme rentebanen, mens man igjen holder uforandret rente uten å innrømme at dagens rentebane er feil. Vi presentereer den svenske Riksbankens renttebane i den neste artikkelen, en rentebane som først viser stigende rente mot slutten av 2010. Denne rentebanen er på linje med forventningene i europeiske ESB og amerikanske Federal Reserve. Norges Bank valgte å følge den internasjonale rentetrenden på rentemøtet 3. februar 2010, uten å innrømme at den norske riksbnaken fortsatt opererer med feil rentebane i sin grafiske fremstilling.
Ris bak speilet
Fiansnminister Sigbjørn Johnsen sier til Aftenposten at valutakursen og den norske krona er det viktigste for rentesettingen. Dette er klart etter samfunnsøkonomenes valutaseminar på Lysebu i Oslo torsdag. Dermed kan ikke sentralbanksjef Svein Gjedrem bruke den friheten regjeringen har gitt ham i norges Bank. Nordensnyheter.no har i en rekke analyser hevdet at det til nå har vært de negative impulsene fra utlandet som styrer den norske renten, selvom vi ser tegn til oppgang i Norge og andre land.
Publisert: 05.02.2010 13:29 av Nils Petter Tanderø
|